Bokmålsordboka
demping, dempning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en demping | dempingen | dempinger | dempingene |
| en dempning | dempningen | dempninger | dempningene | |
| hunkjønn | ei/en demping | dempinga | dempinger | dempingene |
| ei/en dempning | dempninga | dempninger | dempningene | |
Betydning og bruk
det å dempe eller bli dempet;
gradvis minsking eller svekkelse
Eksempel
- demping av støy;
- en terrengsykkel med demping framme